Il Tempo Gigante

ITG_Picture 

Il tempo Gigante kommer på følgende arangement i 2023


Ønsker du å ha besøk av Il Tempo Gigante på ditt arrangemang så kan du sende oss en epost.


Etter filmens premiere i 1975 besluttet man å lage Il Tempo Gigante i stor utgave for bruk i PR-sammenheng. Under ledelse av karosseribygger Ermanno Martinuzzi og Caprino Filmcenters egen Reodor Felgen, Bjarne Sandemose, ble dette monsteret av en firhjuling bygget i filmstudioet på Snarøya. Den kom inn som flate jernplater og kjørte ut ett år senere som den eventyrlige konstruksjonen den er. Biltilsynet hadde bare en bemerkning da bilen var ferdig: bukseseler var ikke godkjent som sikkerhetbelte.

Den første testturen ble foretatt på rullebanen på Fornebu flyplass, etter at kontrolltårnet hadde satt alle innkomne fly på hold i 20 minutter. Toppfarten ble målt til 180 km/t! Senere har bilen vært hovedattraksjon ved flere av de største bilutstillinger i Europa, og dessuten - blant meget annet - åpnet Monaco Grand Prix, besøkt Vatikanet, og reist så langt som til Japan i embeds medfør.

Bilen, som veier 3,5 tonn, er 6,8 meter lang og 2,48 meter bred. Under panseret foran har den en 7,6 liters Chevrolet 454 BigBlock motor som yter hele 540 hk., og motorlyden er et kapitel for seg

Flåklypa Grand Prix

I filmen får vi blant annet vite følgende:

Da Reodor Felgen bygde Il Tempo Gigante slo han seg ikke til ro med en to-takter - eller en vanlig firesylinder. Han lagde 12 hull som ble polstret opp med konkave sylinderforinger. Videre dyttet han inn en hel haug med høyspente tennplugger med gnistfangere til tre firetoms høypolerte utblåsningsrør. En samlet motorkonstruksjon på 2,8 tonn som burde virke urovekkende på et og annet bilkonsern ute i verden. Den dagen Reodor satte tenningsnøkkelen i prototypen, slo seismografen i Bergen ut på skalaen med 7,8 - ingen dårlig start for en som pusler med hjemmeindustri!

Under avdukingen avslørte Felgen dessuten følgende detaljer:

  • Bilen har en radar som kan være nyttig ved steinsprang og skodde, og i tilfelle det skulle dukke opp noen uoversiktlige sideveier.
  • Startsveiva starter motoren foran, som starter aggregatet under dashbordet, som til slutt starter rakettmotoren bak. Med ren alkohol på tanken og noen arbeidsvillige raketter bak er Il Tempo Gigante ikke akkurat noen sinke etter veiene.
  • Bilen er både forhjulsdrevet og bakhjulsdrevet, og med bensininnsprøtning rett i dysa, etter klystermetoden. Den har to speedometere, koblet slik at det ene overtar der det andre slutter.
  • Dessuten har den en roterende vindmåler, samt en blodbank med B Rhesus pluss, B Rhesus minus, pluss en liten skvett blått blod hvis en skulle være så uheldig å skrense borti en baron - eller andre adelige.